Angst handler om å bli så redd eller bekymret at det begynner å gå utover hvordan man har det. Samtaleterapi har særlig god effekt på lettere og moderate varianter av angst, som mange av oss kommer til å oppleve.
Angst er en følelse av bekymring, frykt eller uro som oppstår i ulike situasjoner. Det er en normal og naturlig reaksjon på stressende eller truende situasjoner. Imidlertid kan angst bli en forstyrrende og plagsom tilstand når den oppleves på en overdreven eller urimelig måte, eller når den oppstår uten noen åpenbar grunn.
Angst kan utarte seg på forskjellige måter, som fysiske symptomer, følelsesmessige reaksjoner og adferdsmessige endringer, og kan påvirke ens evne til å fungere i dagliglivet. Psykologiske symptomer på angst inkluderer bekymring, stress, raske eller ufullstendige tanker. Fysiske symptomer inkluderer kroppslig ubehag, trykk i brystet eller magen, uro, nervøsitet, kvalme, øresus og tåkesyn. Atferdsmessige symptomer på angst inkluderer ofte unngåelse av det som fremkaller angst, og søking av trygghet hos andre.
Alle kan oppleve angst til tider, og det er helt normalt. Det er ikke alltid man trenger profesjonell behandling for angsten. Vi kan si at angst først begynner å bli behandlingstrengende når den hindrer deg i å leve slik du vil, hindrer deg i å gjøre ting du egentlig mener du bør være i stand til, eller hvis du bruker mye av tiden din på å forsøke å unngå angsten eller situasjoner som fremkaller den. Kort fortalt: om du føler at angsten har begynt å ta styringen i livet ditt, kan det være lurt å oppsøke hjelp.
Sosial angst: Sosial angst dreier seg om en gjennomgripende frykt for avvisning eller kritikk, som gjør at man unngår sosiale situasjoner så godt det lar seg gjøre. De gangene man ikke klarer å unngå det sosiale, er det vanlig å kjenne på klassiske angstsymptomer sammen med tanker om at man blir dømt, er mindre verdifull enn andre eller at man på andre måter ikke mestrer situasjonen.
Panikkangst: Panikkangst er en mer ekstrem men også kortvarig form for angst hvor det er vanlig å kjenne på sterk kroppslig ubehag og uro – til forveksling ganske likt et hjerteinfarkt. Det er heller ikke uvanlig at man tenker man kan komme til å bli gal eller dø de første gangene man opplever det. Vanligvis er unngåelsesatferden i etterkant – altså at man gjør alt man kan for å unngå nye anfall – et større problem enn selve angstanfallene.
Fobisk angst: Fobisk angst handler om en intens frykt knyttet til spesifikke objekter, situasjoner eller handlinger, selv om de egentlig ikke representerer noen reell fare. Denne frykten kan være så overveldende at personen vil unngå den fryktede situasjonen for enhver pris. Eksempler inkluderer frykt for høyder, lukkede rom eller visse dyr.
Generalisert angst: Dette er en form for angst hvor personen konstant bekymrer seg over mange forskjellige ting, selv når det ikke er noen konkret grunn til bekymring. De kan finne det vanskelig å kontrollere bekymringene, og de føler ofte at de er “på vakt” hele tiden. Fysiske symptomer som tretthet, muskelspenninger og søvnproblemer kan også oppstå.
Helseangst: Helseangst, tidligere kjent som hypokondri, er en form for angst hvor personen er overdrevent bekymret for sin egen helse. De kan feiltolke normale eller ufarlige kroppslige symptomer som tegn på en alvorlig sykdom. Dette kan føre til hyppige legebesøk, og selv når de blir forsikret om at de er friske, kan bekymringene vedvare.
Angst kan være en overveldende følelse, men det er viktig å vite at du ikke er alene, og hjelp er tilgjengelig. Hos oss ved Majorstuen Medisinske tar vi angst på alvor, og vi er her for å støtte deg på hvert trinn av veien.
Ditt første skritt mot lindring starter med en grundig kartlegging hos fastlegen. Dette gir oss en dypere forståelse av hvordan angsten påvirker deg, samt eventuelle underliggende årsaker, som tidligere opplevelser eller bestemte følelser.
Basert på kartleggingen kan det være aktuelt å henvise deg til spesialisert behandling. Selv om det offentlige helsesystemet kan ha ventetider på opptil et år for psykologtjenester, er det alternativer for de med akutte behov. Ved alvorlige situasjoner, som akutt suicidalitet, vil hjelpen bli prioritert og fremskyndet.
For de med mindre alvorlige og mer kortvarige plager, tilbyr mange kommuner “raskere psykisk helsehjelp”. Dette er et lavterskeltilbud hvor man ikke trenger henvisning. Hver bydel har sitt eget kontaktpunkt og tidspunkt for dette. Start gjerne med denne tjenesten hvis du føler det passer din situasjon.
For pasienter med helseforsikring kan det være mulig å få dekket mellom 6-12 psykologtimer per år. I så fall vil vi gi en henvisning basert på forsikringsdekningen din. For de uten forsikring, kan det også være en løsning å vurdere private psykologtjenester for raskere tilgang.
Uansett hvilken behandlingsvei som blir valgt, vil det alltid være et tett samarbeid mellom fastlegen og deg. Vårt mål er å sikre at du får en skreddersydd behandlingsplan, slik at du kan leve livet ditt fullt ut, uten begrensningene angst kan medføre.