Menu
Menu
Depresjon kjennetegnes aller best ved at man har følt seg trist eller nedstemt over en lenger periode. Ofte vil personer som er deprimerte også ha kjent at de ikke lenger føler seg like interessert i eller finner liten glede i ting som man ellers er veldig glad i. For eksempel kan man kjenne at jobben, hobbyen eller idretten man driver med, ikke lenger vekker de samme positive følelsene eller gir like mye mening som før.
Har du noengang vært lei deg uten å forstå hvorfor?
Er det vanskelig å finne glede i tingene du vanligvis elsker?
Dropper du sosiale aktiviteter for å bli hjemme i senga?
Er det vanskelig å komme seg ut av senga, dusje, kle på seg, smile, le og føle seg bra?
Alle disse følelsene og tilstandene kan være kjennetegn på depresjon. Depresjon påvirker både følelsene, tankene og handlingene våre. Som oftest utvikler symptomene seg gradvis. Man kan føle at ting er meningsløst, at ting som går galt er ens egen skyld, og at man til tider sitter igjen med en kjip opplevelse når man er sosial med andre. Når man har vært vedvarende nedstemt kan det være tyngre å stå opp morgenen og tidvis vil depresjon føre til at man heller blir værende hjemme.
Depresjon er en ganske vanlig lidelse – verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at rundt 5% av voksne mennesker sliter med depresjon. Det betyr at omtrent 280 millioner mennesker i verden har depresjon på det nåværende tidspunkt – det er med andre ord en relativt vanlig lidelse. Depresjon deles inn i ulike grader, fra mild til moderat og alvorlige former.
Depresjon kan gå negativt utover ens personlige liv og relasjoner, for eksempel familielivet, kjæresteforholdet, evne til å studere eller å jobbe. Under en depressiv episode kan man derfor oppleve at det går negativt utover ens personlige liv, i relasjonene, i familielivet, kjæresteforholdet, på arbeidsplassen eller med studiene. Det kan også gå utover andre viktige områder i livene våre. Som oftest anser man depresjon som problematisk når det begynner å hindre en i å gjøre ting man egentlig burde være i stand til. Det kan derfor være nyttig å oppsøke hjelp om man begynner å se antydninger til at det påvirker de viktige aspektene av livet.
Basert på kartleggingen kan det være aktuelt å henvise deg til spesialisert behandling. Selv om det offentlige helsesystemet kan ha ventetider på opptil et år for psykologtjenester, er det alternativer for de med akutte behov. Ved alvorlige situasjoner, som akutt suicidalitet, vil hjelpen bli prioritert og fremskyndet.
For de med mindre alvorlige og mer kortvarige plager, tilbyr mange kommuner “raskere psykisk helsehjelp”. Dette er et lavterskeltilbud hvor man ikke trenger henvisning. Hver bydel har sitt eget kontaktpunkt og tidspunkt for dette. Start gjerne med denne tjenesten hvis du føler det passer din situasjon.
For pasienter med helseforsikring kan det være mulig å få dekket mellom 6-12 psykologtimer per år. I så fall vil vi gi en henvisning basert på forsikringsdekningen din. For de uten forsikring, kan det også være en løsning å vurdere private psykologtjenester for raskere tilgang.
Som regel begynner behandling for depresjon med en kartlegging av hvilke faktorer og årsaker som kan ha medført at man har blitt deprimert. Etter kartleggingen jobber man for å bearbeide og endre disse i samtaleterapi. Dette kan enten være å endre negative tankesett, se nærmere på relasjoner eller fokusere på spesifikke problemer man strever med. Vi vurderer om det er behov for henvisning videre eller om medikamenter kan være aktuelt.
Majorstuen Medisinske ligger sentralt på Majorstuen med kort avstand til kollektivtransport og med mulighet for parkering like i nærheten.