Urinveisinfeksjon (UVI): Behandling, årsaker og symptomer

Urinveisinfeksjon (UVI) kan være svært ubehagelig. Heldigvis finnes det effektive metoder for behandling. Selv om noen tilfeller krever antibiotika, er det ofte anbefalt å avvente 2-3 dager for å se om kroppens eget immunforsvar kan håndtere infeksjonen. Dette sparer kroppen for unødvendig antibiotikabruk og reduserer risikoen for resistens.

Hva er urinveisinfeksjon?

UVI oppstår når bakterier, vanligvis fra rektum, trenger inn i urinrøret. Kvinner er spesielt utsatt grunnet den korte avstanden mellom urinrøret og anus. Symptomene inkluderer svie ved vannlating, rødhet, ømhet, og hyppig trang til å tisse. Pasienter på immundempende medikamenter kan oppleve reduserte symptomer.

Hvorfor behandle UVI?

Ubehandlet UVI kan spre seg til urinblæren og videre til nyrene, noe som kan medføre nyrebekkenbetennelse. Hvis du mistenker UVI, kan våre leger hjelpe deg med undersøkelse og behandling.

Årsaker til urinveisinfeksjon

  • Svekket immunforsvar eller diabetes
  • Svekket normalflora i underlivet, for eksempel på grunn av tørre slimhinner
  • Fuktig undertøy/badetøy
  • Samleie
  • Graviditet
  • Bruk av urinkateter

Symptomer ved UVI

Vanlige symptomer inkluderer svie ved vannlating, hyppige toalettbesøk, rødhet, ømhet, og hevelse. Alvorlige tegn kan være feber, kvalme, oppkast eller smerter nær ryggraden.

Behandling av UVI

De fleste ukompliserte UVI-tilfeller går over av seg selv innen 3 til 7 dager. Ved vedvarende symptomer kan en kort antibiotikakur være nødvendig.

Forebygging av UVI

Å drikke rikelig med vann og tømme blæren regelmessig, spesielt etter samleie, kan hjelpe med å forebygge UVI. Inntak av tranebærprodukter kan også ha en forebyggende effekt for noen.

Eldre mennesker kan være spesielt utsatt for UVI på grunn av redusert funksjon i urinblæren og svakere immunforsvar. Ubehandlet UVI hos eldre kan utvikle seg til mer alvorlige tilstander som nyrebekkenbetennelse eller blodforgiftning. Derfor er det viktig å være spesielt oppmerksom på symptomer hos eldre personer.